Herskapet klar for julemiddag.
I mangel på norsk julemat var første stopp Salmon Noruego. Norsk laks. Egen kokk og eget bord med deilig norsk laks. Bedre forrett får du ikke........
Videre kunne vi velge det meste. Her er engelskmannens røkte skinke og amerikanerens kalkun.
Og overalt, fantastisk pyntet med utskåren frukt i alle fasonger. Både øyet og ganen nyter tropiske frukter her. Nå går vi og bader...........
En snartur ned for et julebad før den store kvelden.
Etter badet. Ren og pen og klar for julaften.
På vei opp møtte vi Josef og Maria på vei til Betlehem. De hadde en flott vandring gjennom flere stasjoner før de endte opp i Betlehem og i stallen. En konfransier i lobbyen var heller ikke redd for å fortelle alle gjestene at julens budskap er Jesu fødsel. Det er det julen dreier seg om, sa han. Vi kunne ikke vært mer enige.
Og Jesus ble født i stallen i lobbyen på hotell Sirenis. En liten historisk forfalskning, men svært virkninsfullt og flott. Og Jesusbarnet levde i beste velgående. GOD JUL!!!!
Her rigger hyrdene til julekrybbe og stall i lobbyen på hotellet. Fødselen er berammet til kl. 18.30.
Nettet er ustabilt, men vi kom på Skype etter hvert.
Vi ble bedt på is og kransekake hos Grethe og Lasse. De tok fadderansvar for Andreas og Martin, slik at de fikk plass i herberget i kveld. Foreldrene deres sitter jo under palmene og nyter varmen.
Morfar og mormor overvåker det hele. Morsomt å sitte her på direkten og delta i julemiddag i Kragerø.
Orientalsk middag i går. Det er 12 - 13 restauranter og like mange vannhull her, så vi sulter ikke......
Dette var både interessant og godt.
Mama Noel tar morgenbad i det karibiske hav.
I underkant av 30 grader i vannet og mer på land. Bra det til å være midt på vinteren.
Så er vi på plass. Sola sender oss i skyggen. Slik skal vi greie noen dager. Den Dominikanske Republikk er som alltid fantastisk. Her skal vi først feriere en stund før vi skal besøke Carmona og skoleprosjektet vårt.
Det er fint her. Og stort.....
Lunchen er alltid rett rundt hjørnet.
Ikke rart Columbus ble her.........
Ticoene i Arequipa er ikke størst. Men de får plass til hele to lærere med bagasje....
En hel natt på flyplassen i Lima. Noen timer på Starbucks, inntil friskluftsanlegget frøys oss inn i naborestauranten.
Der fikk Tron noen minutter på øyet, mens.......
Marianne så julekonsert med Bjørn Eidsvåg og KORK. To timer etter den gikk hjemme på TV så vi den her i Lima.... Rått, spør du oss...
Torsdag hadde vi mat og helse igjen. Rektor Tron er sjefen på kjøkkenet. Denne gangen sto pepperkaker på programmet. De ble kjempegode. Gutta smiler tappert, mens Amalie synger ut. Vi bakte skikkelig mange, og spiser to hver mens vi ser på Jul i Svingen hver dag på skolen.
I går kveld hadde vi julebord. Vakkert pyntet var det på skolen. Margrethe og Andreas ordnet den saken mens Geirmund og Mona ordnet det meste av maten. Skikkelig juleribbe med poteter og surkål. Ikke verst det til å være så langt hjemmefra.
Dessertbordet var det heller ikke noe å si på. Store kaker, nystekte småkaker og ikke minst: Monas hjemmelagde karamellpudding. Tron er mett ennå. Det var sååååå godt.
I dag er det språkundervisning. Vi får besøk av vår venn Rafael hver lørdag formiddag. Vi spiser frokost og lærer spansk i skjønn forening. Men som sagt: Tron var litt mett etter julebordet i går. Så han var mer aktiv i praten enn i maten denne gangen. Men han kommer sterkere igjen, vær du trygg!!
Vår musikervenn Rafaél vet om alt som er verdt å vite når det gjelder konserter. Denne gangen ordnet han med billetter til en utendørskonsert inne i en stor borg-gård i et tidligere kloster. Ekstra moro var det da et av hovednavnene på plakaten var vår gamle venn Alex Acuna fra Koinonia. Godt vi hadde billetter. For køen til lokalet var kjempelang.
Alex er en av de største musikerene Peru har fostret. Han er et ikon her i landet. Vår venn Rafaél visste ikke helt om det var sant at vi kjente ham fra tidligere. Det var nesten litt stort for en musiker som han at hans venner kjente Alex Acuna.
Her blir han presentert på scenen...
Orkesteret bestod av 23 personer. 6-7 saxofoner, like mange fioliner, 5 samponiar (panfløyter i alle størrelser), gitar, to perkusjonister en harpe og litt til. De spilte en slags jazz-rock med utgangspunkt i gammel andinsk (fra Andesfjellene) musikk. Hvordan det låt? Tett, kjempetøft, svært rytmisk og vakkert. Umulig å beskrive. Stikk innom Kragerø etter vår hjemkomst så skal dere få høre CD´n.
Disse plakatene florerte i sentrum av byen.
Vi snakket om både tiden i Koinonia og de gode rekene han fikk på Gumøy. De husket han ennå.
Rafael, vår lokale musikervenn, ble ganske stum da han fikk være med backstage og hilse på sitt store idol Alex. Han visste fra før at vi var gamle kjente, men å få hilse på ham "live" var stort for ham.
Kjenner du igjen kona mi? Opp med I-phone og bilde. Vi mimret om første gang han var på Gumøy, da hans sønn og Andreas begge var 2 år og lekte sammen.
La Paz fra 15 etg. på Radisson. Nydelig i solnedgangen.
Her var det ikke papp og engangs.........
Her er forretten kommet på bordet. Palmehjerter i appelsinsaus. Ikke daglig kost for oss.
Så gikk sola ned. Fantastisk utsikt. Nesten 360 grader. Går du forbi i La Paz er stedet å anbefale.