JØRGENSEN I KILEN

5 min. å gå hjemmefra er det til vår lokalbutikk For anledningen har Jørgensen i Kilen byttet navn til Kosto.
Her får vi alt vi trenger. Og prisnivåer er hyggelig........Noen ganger svært hyggelig. Indrefilét er billigere enn pølser. Spiser vi mye pølser da????????? Riktig. Lamborgini og DanoFrio lager forresten minst like god is som Diplomis.......Så det så......(Broder Jan har kvalitetssikret denne påstanden)!!
Mor på vei hjem fra butikken. Disse to bæreposene fulle av matvarer kostet i dag under halvparten av det vi betaler når vi er på Harrytur.
Midt i mellom butikken og huset vårt ligger bakeren. Velig praktisk for oss. Ikke minst fordi både baker og butikk holder åpent lenger enn vi gjør.

PÅ KONTORET

Her er Julia på kontoret vårt. Altmuligdame som ordner alt for oss. Regninger, billetter, post, bank osv. Alltid blid og hun skjønner norgespansk bedre enn de fleste. Så har hun også 20 års erfaring med ymse nordmenn i Peru.
Her gjøres skolens regnskap for denne uka opp.
4 felts aveny passerer rett utenfor misjonens hovedkontor. Problemet er at

200 m. lenger opp er det bråstopp. Han som bor der nekter å flytte, så det var den avenyen.

I andre enden sperrer de likegodt av veien en måned hvert år og åpner en bokhandel. Så kan foreldre kjøpe nye skolesaker til barna sine. Det er viktigere enn storbytrafikk må vite...........

SPRÅKSKOLE

Her er Tron og vår utrettelige lærer Ericka. Hun er i full gang med å prøve å overbevise han om at grammatikk er moro og viktig. Hun har ikke lykkes helt........
Med henne derimot har hun hatt full klaff. Her går grammatikk foran alt....(nesten). Tron tar seg av OL-sendingene mens Marianne forbereder oss til neste dag. Godt vi har vinterferie.
Skjønner dere nå at Tron og grammatikk ikke er fullklaff. Prøv å forstå dette dere. Perfecto og inperfecto og gerundium og refleksive verb i skjønn forening. Ikke rart folk i spansktalende land har siesta.......
Marianne gjør sitt beste for å forklare. Hun ordner grammatikken. Tron snakker gjerne både fort og galt. Tilsammen er vi dynamitt.........!!

OL PÅ HJEMMEBANE

Her er stua vår klar til første OL-dag. Vi har kjøpt et program der vi kan følge akkurat samme sendingene på NRK 1 og 2 som dere der hjemme. 24 kr. uka. Det er det hvertfall verdt. 7 gull så langt.
Ser dere godt etter henger dere kanskje her. Vi omgir oss med familie og venner. Hyggelig å ha dere med ved middagsbordet.
Her er kollega Per og en venninne fra Lima klar for første OL-sending.
Paneton, eller italiensk julekake på godt norsk gjør susen med smør og geitost. Ikke liten julekake det her. Det beste med den er at her hos bakeren er det jul hele året. OL-mat med internasjonalt snitt.

VI BESØKER JULIACA

Standarden på Cruz del Sur sine busser er det ingen ting å si på. Meget behagelig reise over fjellet. Vi har sett på kalenderen og funnet ut at vi kanskje ikke rekker flere turer opp til Julaca før vi skal hjem.
Randi Helen og Robert er vertskap og tar oss med opp til Cristo Blanco, eller Kvitekrist som det het i Norge i gamle dager. For oss som "bare" bor på ca. 2400 m.o.h. er det en liten utfordring og klatre opp til c. 4000 m. Tron trengte et par pauser underveis. Flere av lærerne har turen opp som trimtur. Snakket noen om høydetrening og høydehus hjemme????
På veien opp traff vi 100 stk. som lå i karnevalstrening. Tron gjorde sitt beste for å komme på laget, men litt usynkront var det vel. Men ånden var villig....
Belønningen heller ikke verst. Vakre lokale damer i fantastiske lokale klær var imponert over blekansiktet og dansen hans. Peruianske bunader og damer er fargerike og vakre.

CRISTO BLANCO

Randi Helen tegner og forteller. Godt med kjentfolk som guider.
Her troner vi over Juliaca. En by som må oppleves. Ikke lett å beskrive.
Oppe ved Cristo Blanco ofrer folk til åndene. Vi så flere offerhandlinger mens vi var der. Både brennoffer og vinoffer.
Cristo Blanco skuer ut over Juliaca.

SILLUSTANI

Bienvenidos eller velkommen til Sillustani. En gammel rituell plass/gravplass mellom Juliaca og Puno.. Her er det mange store og flotte gravmonumenter.
Både naturen rundt og fruen i forkant er vakkert. "A sight for sore eyes", as they often say in the USA.
En av de best bevarte gravene. Måten de hugg ut steiner på er ganske utrolig. Ser nesten ut som om det er brukt maskiner. Men.....det er det ikke. Kun håndkraft. Denne går igjen i mange turistsammenhenger. Små kopier er i salg over alt.
Noen av byggverkene er hvitkalket.

FLOTT NATUR

Spennende og vakre planter dukker opp over alt.
Vi nyter livet.
Sillustani ligger på en vakker halvøy. Skjønner godt at dette stedet ble valgt til gravplass. Det var kjempefint der.
Her var det nok ikke noen hvem som helst som ble gravlagt. Det er store dimensjoner på gravmonumentene. Sikkert en høvding som ble lagt her. Marianne blir liten i forhold. (Hverfall sammenlignet med monumentet).

SISTE GLIMT AV TITICACASJØEN

Andrea og Tron koser seg i det fine været. Ingen selvfølge med slikt vær på 4000 meters høyde midt i regntiden.
Rundt Sillustani er den mange fine gårder. Både byggestil og dyrehold er annerledes enn hjemme i Telemark.
Siste glimt av Titicacasjøen. Vi kommer nok ikke hit igjen på en stund. men vi har hatt mange fine turer hit.
Bussturen hjem over fjellet er utrolig behagelig og fin. 5 - 6 timer går som en røyk med slike fine busser.

VI SNAKKER MED GUTTA

IP-telefoni er en fantastisk oppfinnelse. Tenker med gru på hvordan det var da det kostet 30-40 kr. minuttet å ringe, slik veteranene her ute forteller. Vi kan slappe av og holde kontakten med venner og familie så mye vi (eller de) orker. En av gutta har tydeligvis servert en av sine gode historier, for Marianne ler som vanlig.
Her ser dere Tron i samtale med gutta. De har tydeligvis bare gode nyheter, for far smiler fornøyd i skjegget. Særlig nå i forbindelse med kjøp av leilighet i Oslo har vi hatt mange spennende samtaler. Vi har sittet parallelt med Synva og Andreas på Skype og Finn.no og sett på leilighet etter leilighet. Til slutt fant de en fin leilighet på Carl Berner. Vi gleder oss til å komme hjem på besøk. Vi har digitalt sammen gått fra rom til rom. Blir ekstra moro med første kaffekoppen i stua og ikke på nettet.

KIRKEBESØK

I dag var vi med Arild og Jenny til den nystartede kirken i bydelen Hunter. Der startet de to opp for ca. 1 år siden sammen med en flott ungdomsgjeng. Her er noen av ungdommene på kirketrappa.
Arild sto for dagens preken. Vi må innrømme at vi skjønner hans spansk bedre enn når peruianerne snakker fort.
Etter gudstjenesten er det tid for litt sosiale aktiviteter. Her slår Arild meg i dart.
En liten låt til slutt. Marianne på trommekassa. Et kjempefint instrument vi kommer til å ta med hjem. Flott rytmelyd.