På turen fra kirken spaserer vi stadig forskjellige veier. Nye bygninger dukker opp, andre har vi sett mange ganger.
Dette er rådhuset i nabobydelen vår Paucarpata. Godt med en pust i bakken i tynnlufta. (Det er i grunn bare tull, for vi merker ikke mye til tynn luft her i Arequipa. Vi bor jo i lavlandet sammenlignet med våre kollegaer i Juliaca).
Er det ikke noe i vår kultur hjemme også som snakker om at fasaden er viktig.
Så lenge det ser bra ut fra veien, er det vel en grei restaurant?
På veien til Maestro Homecenter (en gigantisk Jernia/Byggmakkerbutikk) har vi en fantastisk utsikt. Vi ser vulkanen Misti og fjellkjeden Piccu Piccu rett ved siden av oss.
Det er så flott........
Særlig når vi, som Tron her, kan gå i kortermet og nyte sola og varmen samtidig.
Ikke alle trafikkøyer er like. Her i Peru finnes i alle fall mange varianter. Vi kan ikke la vær å nynne på He´s got the whole world in His hands på veien til butikken. Denne midtrabatten er ganske spesiell.
Søndag etter gudstjenesten er slutt er det tid for litt mat. Mange ganger spaserer vi ut til et hotell, en drøy times marsj fra kirken.
Det ligger inntil en av de ytterst sjeldne vann vi har her i byen. Restauranten ligger bokstavelig talt ute i innsjøen. De serverer en fantastisk søndagsbuffet. Disse krabatene her blir sikkert servert en vakker dag de 
Noen ganger kommer mange av de norske ut hit til en hyggelig felleslunch.
Før vi spiser sitter vi ofte ute i hotellparken en times tid og lar stillheten synke inn. Deilig med eksosfri luft uten bilstøy og tuting for en stund. Dette er mentalhygiene.
Kragerø er vakker, men det er ikke dumt i Arequipa heller. Dette er vår første frokost på takterrassen etter hjemkomst.
Vi har litt av en utsikt fra terrassen vår. Her er vulkanen El Misti pyntet med vintersnø. Det hele er et fantastisk skue.
Dere må gjerne komme på kaffe. Vi har plass på taket.
Ekstra hyggelig var det jo at hele byen var pyntet til fest da vi kom tilbake.. Her er Marianne på vei til skolen vår. Det er samme vei til skolen og kirken og vi går ofte. Fin trim og hyggelige turer. 
Litt regn må damene tåle når de skal gå over heia for å hente posten
Far trives bedre i sol på bybrua.
Ikke dumt med noen dager hjemme i Perlen blant kystbyene.(Sitat E. Munch).
Her kogger vi inn i solnedgangen med huset vårt i bakgrunnen. Et par dager senere sitter vi på takterrassen i Arequipa. Fort går det i våre dager. Men moro er det.
Her er gutta i full gang med å tine opp frosne reker. Hva er vel mer naturlig enn å kaste en og en reke opp i saltvannsbøtta som om det var et helt vanlig dartspill?? Det ble forresten veldig mye reker i sommer. Ikke feil det?
Ikke alle skjærgårdshytter har egen organist ute på varandaen mens
maten blir klargjort av husets herre.
Fruen avslutter dagen med kaffekoppen og dagens Vårt Land. Ikke vanlig for oss peruianere å få dagsferske norske aviser....
Tirsdag var vi på arkeologisk museum Musikklærer Rafael var med oss som guide. Han er en fantastisk ressurs som vi har mye glede av. Til vanlig underviser han på universitetet, men er hos oss to timer i uka og underviser elevene i panfløytespill og annen musikk. Når han da ikke tar oss med ut i byen på spennede, historiske steder.
Her forteller han om Arequipas historie.
Torsdag måtte vi ha hjemmeskole, da byen var litt i opprør. Det var demonstrasjoner, dekkbrenning og steinkasting rundt omkring. Vi visste om demonstrasjonene på forhånd, så vi holdt oss trygt i hus. Her leser og forteller rektor Tron om Henrik Wergelands barndom og oppvekst. Skjønt trygt og trygt. Senere på kvelden hadde vi et kraftig jordskjelv. Lampene svaiet, viduene blafret og hundene gjødde som gale. Ikke det at hundeglam er noe spesielt her, men under jordskjelv oppfører de seg som dyr....
Skoledagen ble avsluttet med riktig norsk kultur. Torbjørn Egners Kardemommeby på DVD med Telemark Barne og Ungdomsteater i regi av Kragerøkollega Otto Beite er en sikker suksess. Så også denne gangen.....
Bryllupet og festen etterpå skulle være i den nye kirken vår. Eller på byggeplassen er vel riktigere å si. For gulvet ble ferdig to dager før, og veggene er kun upusset Leca. Tak kommer når menigheten vår får flere penger. Siden det er midtvinters og temeraturen ute om kvelden kryper nedover mot 3 - 4 +grader var vi spente på hvordan dette skulle bli. Det så ikke topp ut med en gang.......
Men ved inngangen så vi at det var rigget opp noe spennende.
Vel inne så vi at en byggeplass av upusset Leca uten tak ikke alltid er det samme. Helt fantastisk var det. Roseblader på gulvet, silketrekk på alle stoler.....
og svært vakker oppdekking på bordene. Datteren til vår pastor Josè skulle stå brud, og hele flokken fra kirken vår og en del andre venner var gjester. Kulda holdt vi i sjakk med ulvangsokker, strømpebukser og pledd over fanget under duken. Vi hadde en fantastisk kveld.
Brudeparet i vakker skrud. To flotte ungdommer i starten av et spennede liv.
Kaker kan de i Peru. Og damene hjelper til med organiseringen (som vanlig).
Gutta bivåner det hele. Tre musketerer i bryllup. Litt høydeforskjell, men tre kjernekarer vi setter veldig pris på her. Roberto vaktmann på skolen og altmuligmann i hele systemet vårt. Geirmund leder for hele feltet. Fidel, nasjonal pastor (leder for alle kirkene og prestene i vårt kirkesystem.)
Endelig skulle vi spise kaker. Knallgodt.
Vi er på Melgar Stadion. Melgar (Arequipa) mot Cienciano (Cusco). Det er plass til 50 000, men det var ikke fullt så mange i kveld.
Likevel var det bra med folk. Cienciano trekker folk. De vant Cupen i Sør Amerika for noen år siden.
Friske takter på banen, og.....
i pausen måtte dommeren ha politibeskyttelse. 