GRILLTUR

Vi er invitert ut i det blå av vår gode venn Rafael. Her er han og kollega Per sammen med meg i en butikk på veien for å hamstre litt vann...
Pappa, søster og noen andre venner oppe på godt over 4000 m. Hun til venstre på bildet er antropolog, noe vi skulle få mye glede av denne dagen. Vi skulle besøke noe helt spesielt.

Vi kom til en liten landsby etter noen kilometer på en sti som i beste fall hadde vært fin for offroadtrening. I byen bodde det kun noen pastorer, sa Rafael. Det synes vi var kjemperart. En landsby med bare pastorer inne på vidda. Etter en god stund med hjernetrim og noen hunder som viste seg å være gode pastorhunder skjønte vi at en av glosene vi egentlig burde husket var: Pastor er det samme som gjeter. Så da ga det litt mer mening. Men det hadde vært kult med en hel presteby, da.
Her bor alle "prestene".

Grilltur 2

Vi fikk nøkkel til porten av en av "pastorene", eller gjeterne på godt norsk.
Damene fant en steinsofa ute på vidda da vi lette etter en lunt sted å sette grillen. Fant vi det....?? Nei
På vei ned til de spennende hulene

Her er vi fremme. Her måtte vi ha nøkkel for å komme inn. Det hadde vi fåttt låne av pastoren i pastorbyen. Det var det verdt. Dette var majestetisk.

Grilltur 3

Mens grillen varmes opp gikk vi ned for å besøke hulene vi hadde blitt fortalt om. Utrolig natur og spennede tur nedover fra bilene
Her i hulene bodde det folk for over 8000 år siden. Hulemaleriene viser alpakker og lamaer som jages av en puma
Tenk å bo her da...... greit med hytte på fjellet. men....
Damene mekker poteter. Dekk med smør og salt og rett i folie inn i kullene på grillen. Mat for høyfjellsbeboere....Kjempegodt

Grilltur 4

Midt i grillinga kom toget som skulle til Juliaca
Det kom mer mat på bordet.......Bord og bord....Godt var det hvertfall
Plutselig bestemte sola seg for å gå ned. Fy så kaldt det ble.....

Men for noen farger som dukket opp. En uforglemmelig dag.

Avskjed

Rett som det er samles store deler av flokken vår på flyplassen til velkomstfeiring eller avskjed. Her er det Inger Johanne som reiser hjem etter til sammen 16 års tjeneste i Peru. Det er rart å si farvel til gode venner...
Den yngre garde var veldig glade i Inger Johanne. Hun hadde alltid litt ekstra, enten det var tid til en prat, litt geitost eller annet smågodt fra Norge på lur.
Her tusler hun over flyplassen på vei inn i flyet....
mens vi andre nyter sola på taket av vår internasjonale flyplass. Det er en avgang om dagen til Chile, så vi er internasjonale må vite....

BYGGESKIKK

På turen fra kirken spaserer vi stadig forskjellige veier. Nye bygninger dukker opp, andre har vi sett mange ganger.
Dette er rådhuset i nabobydelen vår Paucarpata. Godt med en pust i bakken i tynnlufta. (Det er i grunn bare tull, for vi merker ikke mye til tynn luft her i Arequipa. Vi bor jo i lavlandet sammenlignet med våre kollegaer i Juliaca).
Er det ikke noe i vår kultur hjemme også som snakker om at fasaden er viktig.
Så lenge det ser bra ut fra veien, er det vel en grei restaurant?

På vei til kjøpsenteret......

På veien til Maestro Homecenter (en gigantisk Jernia/Byggmakkerbutikk) har vi en fantastisk utsikt. Vi ser vulkanen Misti og fjellkjeden Piccu Piccu rett ved siden av oss.
Det er så flott........
Særlig når vi, som Tron her, kan gå i kortermet og nyte sola og varmen samtidig.
Ikke alle trafikkøyer er like. Her i Peru finnes i alle fall mange varianter. Vi kan ikke la vær å nynne på He´s got the whole world in His hands på veien til butikken. Denne midtrabatten er ganske spesiell.

Etter kirketid på søndag

Søndag etter gudstjenesten er slutt er det tid for litt mat. Mange ganger spaserer vi ut til et hotell, en drøy times marsj fra kirken.
Det ligger inntil en av de ytterst sjeldne vann vi har her i byen. Restauranten ligger bokstavelig talt ute i innsjøen. De serverer en fantastisk søndagsbuffet. Disse krabatene her blir sikkert servert en vakker dag de

også. På tallerken inne i restauranten riktig nok.

Noen ganger kommer mange av de norske ut hit til en hyggelig felleslunch.
Før vi spiser sitter vi ofte ute i hotellparken en times tid og lar stillheten synke inn. Deilig med eksosfri luft uten bilstøy og tuting for en stund. Dette er mentalhygiene.

Vel hjemme igjen

Kragerø er vakker, men det er ikke dumt i Arequipa heller. Dette er vår første frokost på takterrassen etter hjemkomst.
Vi har litt av en utsikt fra terrassen vår. Her er vulkanen El Misti pyntet med vintersnø. Det hele er et fantastisk skue.
Dere må gjerne komme på kaffe. Vi har plass på taket.
Ekstra hyggelig var det jo at hele byen var pyntet til fest da vi kom tilbake.. Her er Marianne på vei til skolen vår. Det er samme vei til skolen og kirken og vi går ofte. Fin trim og hyggelige turer.

Sommer i Kragerø

Litt regn må damene tåle når de skal gå over heia for å hente posten
Far trives bedre i sol på bybrua.
Ikke dumt med noen dager hjemme i Perlen blant kystbyene.(Sitat E. Munch).
Her kogger vi inn i solnedgangen med huset vårt i bakgrunnen. Et par dager senere sitter vi på takterrassen i Arequipa. Fort går det i våre dager. Men moro er det.