Hvem skulle tro at Marianne ville storkose seg på en så teknisk messe som dette.
Her drømmer hun om å få en ny vinkelkutter til hytta på Gumøy.
Kanskje også er helikopter. Det har noen av naboene på hytta.....
Nei forresten. Heller en slik nett liten bil vi kan kjøre opp og ned fra brygga med. Det hadde vært noe, Tron???::: Da kunne Beltelars hvile.
Mandag var det valgvake. Andreas får inn norsk TV via internett. Vi fulgte godt med. Skjønt noen vake i ordets rette betydning var det vel ikke. Den begynte ved 14 tiden. Rett etter jobb. Vi rakk ikke helt starten, men fikk med det meste. 
Neste morgen dro vi på en liten skoletur med Rafael, vår kultur og panfløytemedarbeider på skolen. (Og for oss privat også. Kanskje ikke mest panfløyte, men kultur). Han er ansatt på universitetet her og underviser i matkultur og gammel historie. Kjempekar. Her på bildet forteller han elevene om inkakulturen og inkaterrassene. Et vanningssystem som er helt fantastisk.
Vi besøkte også vår flotte mølle utenfor byen. Et vakkert og fredelig område med mye historie i murene.
Særlig her ved fossen er det flott. Her ser dere elevflokken vår med Marianne og Rafael i spissen. Vet ikke om vi lengter hjem til 28 - 30 elver i hver vår klasse???.............
Kaktus er vakkert
Var ikke disse tøffe???
Forsiktig. De er spissere enn du tror. (Minner kanskje om noen du kjenner)?
Stilig kaktussamling.....
Hele kollegiet på DNS Arequipa fylte år samme uke. Tilsammen 138 år. Ikke spør hvem som dro opp gjennomsnittet..............Fyr på grillen fikk han i hver fall Denne tennvesken ville nok mange andre brukt til helt andre ting enn å fyre opp grill med. Men godt ble det.
Gutten (57) i røyken fikk det ærefulle oppdrag å være grillsjef. Med indrefiletpris på samme nivå som pølser blir det fort noen kg. på grillen. Og godt blir det også med slike råvarer.
Dustepresang-leken slår alltid an. Selv i tynn høyfjellsluft som her. Arild........
og Andreas i full konsentrasjon. Så er det ikke alltid like lett å få seks på terningen heller........
Ikke rart innsatsen var på topp.......
Disse gavene vokser ikke på trær. Dette er, som mange av dere ser, sjefen for vårt misjonsfelt. Ikke rart vi stortrives......
Jenny ble også veldig opptatt med gevinsten.....
Ære være Christian
Vi abonnerer på brød. Varmt med nyslynget honning. Jeg bare nevner det. I tillegg laster vi ned KV før vi legger oss og leser det lenge før noen av dere har tenkt å stå opp. Snakk om fersk mandagskveld......KFUM skal få mer kollekt av oss....Natta....
Vi er invitert ut i det blå av vår gode venn Rafael. Her er han og kollega Per sammen med meg i en butikk på veien for å hamstre litt vann...
Pappa, søster og noen andre venner oppe på godt over 4000 m. Hun til venstre på bildet er antropolog, noe vi skulle få mye glede av denne dagen. Vi skulle besøke noe helt spesielt.
Vi kom til en liten landsby etter noen kilometer på en sti som i beste fall hadde vært fin for offroadtrening. I byen bodde det kun noen pastorer, sa Rafael. Det synes vi var kjemperart. En landsby med bare pastorer inne på vidda. Etter en god stund med hjernetrim og noen hunder som viste seg å være gode pastorhunder skjønte vi at en av glosene vi egentlig burde husket var: Pastor er det samme som gjeter. Så da ga det litt mer mening. Men det hadde vært kult med en hel presteby, da.
Her bor alle "prestene".
Vi fikk nøkkel til porten av en av "pastorene", eller gjeterne på godt norsk.
Damene fant en steinsofa ute på vidda da vi lette etter en lunt sted å sette grillen. Fant vi det....?? Nei
På vei ned til de spennende hulene
Her er vi fremme. Her måtte vi ha nøkkel for å komme inn. Det hadde vi fåttt låne av pastoren i pastorbyen. Det var det verdt. Dette var majestetisk.
Mens grillen varmes opp gikk vi ned for å besøke hulene vi hadde blitt fortalt om. Utrolig natur og spennede tur nedover fra bilene
Her i hulene bodde det folk for over 8000 år siden. Hulemaleriene viser alpakker og lamaer som jages av en puma
Tenk å bo her da...... greit med hytte på fjellet. men....
Damene mekker poteter. Dekk med smør og salt og rett i folie inn i kullene på grillen. Mat for høyfjellsbeboere....Kjempegodt
Midt i grillinga kom toget som skulle til Juliaca
Det kom mer mat på bordet.......Bord og bord....Godt var det hvertfall
Plutselig bestemte sola seg for å gå ned. Fy så kaldt det ble.....
Men for noen farger som dukket opp. En uforglemmelig dag.
Rett som det er samles store deler av flokken vår på flyplassen til velkomstfeiring eller avskjed. Her er det Inger Johanne som reiser hjem etter til sammen 16 års tjeneste i Peru. Det er rart å si farvel til gode venner...
Den yngre garde var veldig glade i Inger Johanne. Hun hadde alltid litt ekstra, enten det var tid til en prat, litt geitost eller annet smågodt fra Norge på lur.
Her tusler hun over flyplassen på vei inn i flyet....
mens vi andre nyter sola på taket av vår internasjonale flyplass. Det er en avgang om dagen til Chile, så vi er internasjonale må vite....