Eid av 4 presidenter. I baksetet her har bl. a. Charles de Gaulle, president R. Nixon og prinsen av Japan sittet. I denne Cadillac Fleetwood - 75 Precidental 1953
Over 130 skinnende historiske perler.......Alle med nøkkelen i, klare til å startes opp.
Eneste eksemplar hele verden. Auburn Speedster 851 SC 1935. Muséets logo.......
Stutz.........de som vet hva vi snakker om reiser seg i respekt. For dere andre.....Stutz BB 1928....eneste eksemplar i verden
Denne har sertifikat fra Audifabrikken i Tyskland. De bekrefter at dette er eneste eksemplaret "i live" i hele verden. Wanderer Tandem 1915. 1500 kubikk. 15 hester.
Bare nyt...
Et par av disse har gått mindre enn 20 000 km. Dette er en Pacard Patrician Sedan 1956
Og dette en Oldsmobile Eighty Eight Holiday Hardtop 1956. Tron sa ikke noe på en stund etter dette.
Vi tok nok en snartur til Lima. Denne gangen for å si adjø til familien som hadde gått Inca-trailen til Maccu Pichu. Vi overrasket dem i resepsjonen på hotellet. Ikke dette, riktignok. Vi bodde nok ikke på Marriot. Der måtte vi nøye oss med å se på vinduspusserene.
Derimot tok vi kveldsturen rundt i åpen buss. Lima by night er et fantastisk skue.
Grethe gjør sitt beste for å følge i broder Jans fotspor. Forskjellen er at Jan spiser opp alt sammen....
Sjeptisk..........
I Puno og Juliaca er det en transport som gjelder. Tricycler eller trissies som de kalles. Sykkeldrosjer. Det er morsomt. Og tenk på "skippern". Sykler dagen lang med kjempetung last på 3800 m. Sett en sånn i Tour de France. Livslang høydetrening på sykkel med kjempemotstand. Hushovd......her sliter du.
Fyrtårnet, Faroen i Puno International Port. Her har Tor Heyerdal navigert ut og inn da han lærte seg å bygge sivbåter. Litt stort å tenke på.
Lase og Grethe på sykkeltur. Vi snakket om å prøve Trondheim-Oslo sittende i en slik. Men det er kanskje ikke helt etter reglene.
Kristin kan ikke ta helt fri fra jobb, men måtte innom og kjøpe lilla, orange og gule ibux. Apoteket i Kragerø blir aldri det samme etter dette........
Her nærmer vi oss Uros. Her bor over 1000 mennesker på flytende sivøyer.
Det er ganske ubeskrivelig å besøke dette samfunnet. Vi har vært der 4 ganger, men er like begeistret hver gang. Det er så spesielt at det er ikke noe vits i å prøve å beskrive det. Det må oppleves.
Har du glemt barnelærdommen, så se på kartet til guide Miriam. Her kan du se facts ang. størrelse, dybde osv.....
Her kommer noen innbyggere med byggemateriale. De må stadig vekk legge på nye lag med siv for å holde seg flytende, bokstavelig talt.
Her møter Lucky Luke sin overmann. Fuglen er ferdig flådd før skytteren har lagt ned geværet. Effektivt......
Farger, farger og farger.......
Lasse vant konkurransen i å gjette hvor dypt det var under oss. Etter nøye måling var det 23 m......Lasse ble behørig premiert.
En av storfamiliene. 3 generasjoner øyboere. Ikke så nøye om den ene øya heter Gumøy.
Grethe og Lasse beundrer håndarbeidet til innbyggerne på Uros.
Tre-fire små butikker etterhverandre på øya. De har samme utvalget, og jeg tror de deler inntektene etterpå. Slik blir det godt naboskap av.
Typisk representant for innbyggerne på Uros. Liten , men god som gull.
Tron slapper av i sivbåten etter besøket på Uros. Minner nesten om forsker Tron Dreyerdal fra firkantegghistorien i Donald. Men bare nesten. For han snakket Vossamål.........
Vi går i land på den fantastiske øya Taquile.
Lunchbordet er dekket. Vi var alene med guide Miriam sammen med Marius, en tysk student som slo seg sammen med vår lille familiegruppe.
Kristin tester ut hjemlaget såpe,.....mens
Marianne lar seg facinere av strikketøyet til en av de unge mennene. Så tynne pinner hadde nok ikke jentene våre brukt noen gang til å strikke med.
Utsikt fra restaurantbordet vårt. Nytrukket Titicacaørret og coca-te til dessert. Snøkledde Boliviafjell i bakgrunnen.
På Taquile er det mennene som strikker. Her strikker han lue. Alle menn går med selvstikket lue. Den han bærer er tofarget og viser at han er "ledig". Den han strikker er ensfarget og viser at man er gift. Så når den er ferdig skal han kanskje gifte seg? 
Marianne og vår "faste" guide Miriam etter lunchen.
Utenfor rådhuset på øya fant vi gamleordføreren. Strikkelue med hatt oppå viser hans stand.
