Colcadalen er spennende. Inkaterrasser hele veien.
Her er vi høyt over skyene. Utrolig syn.
Marianne filmer det som skal være verdens dypeste canyon. Gran Canyon blir grunn i forhold. Så det så.
Tron kan ikke dy seg. Farger og blomster blir så spesielle i steinørkenen. Jeg blir ydmyk ved synet av mange vakre planter i et så karrig jordsmonn.
Vi stoppet for å se om det skulle dukke opp en kondor. Folk sier at det bare er tidlig om morgenen de viser seg. Men for oss som liker å ta det litt rolig om morgenen dukket det opp noen etternølere. Så midt på dager funker også fint.
Her flyter han i tåka.
Så kom en kar til og bruste med fjærene. De kan ha vingespenn på 3,25 m. Voldsomt.
Så fikk vi se kondoerer i dag også, selv om vi sov lenge. Ikke verdt å si det til alle på hotellet som sto opp kl. 05.00 for å se.
Gutta på vei hjem fra åkeren..
Disse gutta også.
Denne damen fingår litt mer i dag.
Disse herremennene var i godt humør på benken på plazaen. Flotte fyrer!!
Tron har fått så sans for kaktus mens han har bodd to år i ørkenen.
Det er så tøft.
Forskjellige formasjoner.
Stilig??????
Oppe ifjellet bak ruinbyen så vi et sjeldent syn. Ikke mange fosser i denne delen av landet.
Et sinnrikt vanningssystem fordelte vannet utover jordene.
HYSJ!!!!!!!!!! Hva er det for en lyd???????
ÅÅÅÅÅÅÅÅÅ Det er Fossen.!!!
Her kom vi over noen fjellbønder som høstet mais.
Fine bondekvinner dette......
Og flott mais. Mye mais i matlagingen her i Peru. Og mye popcorn på kino.
Minner nesten om da vi hadde potetferie i gamledager.
Tatt rett utenfor rommet vårt. Nydelig med så mye grønt for oss som bor i en ørkenby.
Hovedkilden. 80 grader. Den er heldigvis sperret. For om kvelden er det fort gjort i mørket å hoppe oppi den først og beste kilden. Hadde blitt varmt........
Her renner vannet ut i en av de andre badekildene. 38 - 40 grader her. Ubeskrivelig godt.
Før vi reiser hjem er det tid for lunch. Tron lar aldri anledningen gå fra seg til å plukke opp noen grilltips........
Neste bensinstasjon er 4-5 timer unna. Så her må vi sikre oss.
Her er vi på 5000 m.o.h.
Vi nærmer oss Arequipa. Vulkanen Misti sett fra fjellsiden, ikke fra bysiden vår.
Vulkanfjellet Picchu Picchu med sine 6000 m. er vakkert når det har fått snødekke. Det sies det er verdens letteste 6000 m. å bestige. Ikke vet jeg............
Vi griller på skolen. Geirmund er ikke bare sjef på hele feltet. Han er også feltets grillsjef. Påskelam er godt.
Ventepølse er heller ikke dumt.
Fra nabobygningen (Setela) er det flott å ta bilde av skolen vår. Lærerværelset i midten. All skolemat inntas i friluft.
Det var tidlig grilling, så far kunne ikke dy seg. Indrefilèten er både stor, knallgod og billig. Så vi avsluttet kvelden med en biffmiddag av dimensjoner.
Her er arbeidoppgavene klare. Bare å sette igang.
Ikka alltid like lett å få skallet av eggene. Men gutta konsentrerer seg bra.
Kniven er så skarp at rektor må ta hånd om å skjære brød.
Velkommen til bords. Buen provecho.