Ny pers... Her er vi bare noen meter under 5000 m.o.h. Det er høyt det. Men kult....
Som sagt ser Tron på fugler. Tror det er en ørn Marianne konverserer her......
Målet for vår to dagers utflukt var Cruz de Condor. Ikke alle er så heldige som oss når de endelig kommer fram. Vi fikk se kondoren på nært hold flere ganger. Vingespenn på nærmere 3,5 m. Verdens største fugl som kan fly. Majestetisk og helt fantastisk. 
Der kom det jamen enda en...Sjeldent syn.....Her skulle fugleklubben vært. 
Danske Hans vi møtte på bussen, og Tron, to lærerkollegaer, slapper av i høyden i 42 graders varm kilde. Kald fjelluft og oppvarmet vulkanvann er en god kombinasjon.
Denne byen mangler fargespekteret vi har blitt vant til. Sand og støv er det som gjelder...
Befolkningen bærer tydelig preg av at storbyens mas og jag ikke er veldig interesant.
Typisk bygate. 
Jeg vet ikke hvor sjef du er på sau, lama, kamel osv. Men her er et lite knippe høyfjellsdyr. Førstemann ut er en vikunja. Vi så hundrevis i går på veien over høyfjellet. når vi sier at et enkelt ullplagg fra denne krabaten koster "several thousand dollar" sitat Moon travel handbook...så sier det alt. Verdens desidert dyreste ull. Vi så et lite skjerf i butikken i går kveld. Over 1000 dollar.
Alpakka er heller ikke billig. babyalpakka er bare fantastisk ull. her koster disse plaggene heldigvis mindre enn hjemme, så vi fornyer oss litt...
Viszacha er en liten fjellkanin som spretter avgårde i tusen fra stein til stein. Han her bor over 4000 m.o.h.
På nærmere 5000 m.o.h. satt disse damene og spant og vevde. Her snakker vi arbeid i friluft. 
Vi har en fin liten hage både foran og bak huset vårt. Men vi må vanne mye for å holde tørre blomster og brunsvidd gress unna. Dette bildet er forresten tatt før vi plantet fargerike blomster på kaffeplassen.
En kaffekopp i sola før vi går løs på ettermiddagens hjemmearbeid er obligatorisk for oss begge etter middag.
I kveld skal vi ha gjester. Godt med stort bord og god plass i stua. Tron kokte ostesuppe. Den slo godt an hos gjestene. Ingrediensene blir ikke helt de samme som hjemme, men like godt ble det.
Vi begynner å få det koselig i stua. Noen bilder på veggene av dere der hjemme er hyggelig. Og en velfylt i-pod på musikkanlegget er ikke av veien. Vi koser oss masse både med Oslo Gospelkor, Gaither, Øystein Sunde og et par, tre hundre andre CD'er vi lastet inn før vi dro. Veldig hyggelig med musikk vi kjenner hjemmefra.
En dag ble vi med noen venner ut til en Mirador, et utsiktstårn, der vi så store deler av byen. Fantastisk flott å se. Den store gule S'n Marianne og en av elevene våre står på er samlingspunkt i tilfelle jordskjelv. Så de bare trener her. Det var heldigvis ikke alvor.
Utsikten her i byen blir vi aldri lei av.
Sola er sterk, og den kommer rett ned over hodet vårt, så en hatt er ikke dumt når vi er på tur. Vulkanen Misti i bakrunnen
Vi bare koser oss vi. 
El director, eller rektor på godt norsk, falt ut på skolebloggen. Han vil gjerne være med han også. her er han i fullt arbeid på kontoret. 
Lærerflokken på lærerværelset i lunchen. Ennå har vi ikke vært innendørs for å spise. Og nå først begynner våren. har vi greid vinteren i sola, skal vi nok holde ut våren og sommeren også.
Noe av skolebygningen sett fra den store fine plenen vår. Lærerværelset på plattingen.
Litt lenger bort ser vi noe av lekeområdet på skolen. Her storkoser elevene seg i friminuttene.
Marianne arbeider med verdensrommet, og planetene henger ned fra himmelen med sola inn fra høyre. I bakgrunnen, litt av biblioteket vårt. 
Byen vår har et kloster som er helt fantastisk. Det er verdenskjent for sin historie og sin utforming. Monasterio de Santa Catalina. Det ble grunnlagt av en rik enke i 1580. Henvendte seg utelukkende til rike spanske familier. Regelen var at rike familiers andre datter skulle gis til klosteret. De ble bragt dit i 3 års alderen, og kom aldri mer ut fra klosteret.
Fargerikt og flott er det en hel by innenfor murer midt i byen. Der er også i virksomhet idag, men nå er bare en liten del av det enorme området i bruk som kloster.I dag har selvsagt nonnene frihet, ikke som i tidligere tider. Men de rike jentene kunne ha opp til fire tjenestepiker innenfor murene. De ble da også tvunget til konstant opphold der.
Lange veier går imellom husene, eller klostercellene. I gamle dager kom også verdenskjente kunstnere ogg underholdt nonnene som bodde innenfor murene.
I den ene enden av klosteret finner vi vaskeriet.
"Du store alpakka. En liten babyalpakka". Ikke vanlig i bytrafikken hjemme. Ikke helt vanlig her heller, men de finnes.
Plaza del Armas er bare flott. Foreløpig blir vi målløse hver gang vi passerer. Og vi passerer flere ganger i uka.
Det merkes at vi bor i en millionby.....
Her får du nesten kjøpt alt du trenger. Flott stormarked med bl. annet en matbutikk vi knapt har maken til hjemme i Norge. Og som det står på veggen: Alt koster mindre. 
Her er en del av menigheten i kirken vi går i.
Utenfor kirken er en hyrde med sine får. Symbolsk og flott. Og en smule annerledes enn vi er vant til i Kragerø.
Kirken heter også Den Gode Hyrde.
Når vi kommer ut på kirkebakken er det nesten fristende å nynne på sangen: Jeg løfter mine øyne opp til fjellene. Flott syn med vulkanen Misti bak oss. 
Noen glimt fra byen vår og huset vårt. Byen er stor, fargerik og spennende. Det er masse trafikk og mange lyder. Mellom høye fjell og vulkaner dekket av snø ligger Arequipa som en oase nede i lavlandet på 2400 m.o.h. Fjellene rundt strekker seg til 6000 m. Vi blir aldri mette av å se ut vinduet om morgenen når vi våkner. For utsikten fra vinduet er rett opp på snødekte fjell. 
Fantastisk.
